Nora

Lene, Camilla, Ida og jeg skrev om anoreksi til UFO sidene i Aftenposten. Lene, Camilla og jeg skrev hovedsaken som var et intervju med Lisa Wold som har hatt anoreksi.

- Så tynn at jeg fikk sår

Hun hadde veldig lyst på kinderegget hun fikk i bursdagsselskapet, men lot være å spise det av frykt for å legge på seg. Da skjønte Lisa Wold at hun hadde et problem.

Lisa Wold (24) er endelig kommet over sykdommen anoreksi. Det tok 5-6 år før hun ble frisk.

- Fra 15-16-årsalderen begynte det å bli ganske alvorlig. Det hele startet med at jeg begynte å trene. Ikke fordi jeg ville gå ned i vekt, men fordi jeg syntes det var gøy. Etterhvert begynte jeg å tenke på vekta, og kuttet ut godteri. Det ble også mindre spising av vanlig mat.

- Hvordan ble det oppdaget at du hadde anoreksi?
- Jeg merket selv at jeg hadde anoreksi, og slet med å spise. Men både familie og venner kom med tilbakemeldinger om at jeg slet med mat og trening, og det var mye om og men før jeg skaffet hjelp. Jeg ringte til IKS (Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser). Jeg ble undersøkt av en lege da jeg var 16 år, men han mente jeg var helt normal. Dette viste seg jo å være feil. Det burde vært flere klinikker i Norge med kompetanse til å hjelpe anorektikere.

- Hvordan var hverdagen?

- Fra morgenen av var det første jeg tenkte på å trene. Jeg ble også veldig flink til å lyve om ting, blant annet om at jeg hadde spist. Hvis jeg i det hele tatt fikk i meg noe mat, var jeg nødt til å dra ut og jogge. Jeg var så tynn at når jeg jogget, laget klærne sår på kroppen. Jeg ble også veldig asosial, fordi når folk skal kose seg sammen, innebærer det nesten alltid mat, og jeg orket ikke finne på flere unnskyldninger for ikke å spise. Så jeg mistet kontakten med gode venner.

Lisa forteller at i en bursdag fikk hun tilbud om et kinderegg. Hun hadde veldig lyst på det, og hun visste at hun ikke ville legge på seg av et kinderegg, men hun takket nei. Da skjønte hun hva hun virkelig slet med.

- Hva veide du på det verste?

- Det vet jeg faktisk ikke. For jeg fikk ikke vite det av legene, blant annet fordi vi ikke skulle fokusere på vekten under behandlingen. Vekten er bare er et symptom på at noe er galt. Men før jeg ble lagt inn, veide jeg 36 kilo!

- Hva var det verste med å ha anoreksi?

- Det verste var nok at jeg skuffet familien min, og at de ble redde og bekymret for meg. Og det var veldig tøft å lære å spise igjen.

Etter fire år i behandling er Lisa i dag helt frisk. Om en uke starter hun i ny jobb som barnevernspedagog for å hjelpe andre mennesker.

- Er du helt frisk nå?

- Ja, nå er jeg helt frisk, smiler Lisa. – Når jeg er med venner, kan jeg sitte og kose meg med deilig mat uten å tenke noe over det. Nå spiser jeg masse kinderegg, sier hun og ler.