UFO – Nei takk, jeg har spist…
Lene, Camilla og jeg intervjuet Ellen M. Berg Ottersen fra IKS til undersaken.
- Nei takk, jeg har spist…
Det er ikke bare vekten som forandrer seg. Anoreksi går også mye på det sosiale. Det å unnskylde seg for å slippe å spise blir en vanesak.
- Anoreksi er en sykdom, som styres av et ønske om å bli tynn. Det er både en psykisk og fysisk sykdom. Man får et kontrollert inntak av mat, og matsituasjoner handler etter hvert om å si nei takk, sier Ellen M. Berg Ottersen. Hun er daglig leder for interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS).
Det er ofte psykiske årsaker som fører til anoreksi. Om det skjer noe vanskelig i livet som f.eks. mobbing eller skilsmisse blir anoreksien en løsning på slike problemer.
Det første man legger merke til er at man går ned i vekt.
- Etter hvert blir man blek og ”pjuskete”. Anorektikere endrer ofte oppførsel og blir utålmodige og aggressive. Når man ikke får i seg nok mat blir man lettere sliten og irritabel. Mange anorektikere trekker seg også tilbake sosialt. De takker nei til sosiale ting som kino og fester, og kommer ofte med dårlige unnskyldninger som: ”nei takk, jeg har spist” når tema mat kommer opp, forklarer Ottersen.
Om man har en mistanke om at noen rundt seg har anoreksi er det viktig å hjelpe personen på riktig måte. Det er viktig at man ikke presser personen, og man må tåle å bli avvist. Heldigvis kan man få god behandling for anoreksi, og 82% av dem som har vært alvorlig syke blir friske.
UFO – For mye fokus på slanking
Til UFO-saken om anoreksi snakket jeg med Kari Jaquesson om trening.
- For mye fokus på slanking
Livsstilsmotivator Kari Jaquesson mener det er viktig å fokusere på å holde seg i form, men at så mange ungdommer fokuserer så mye på utseende og trener for å bli tynne synes hun er negativt.
- Hva synes du om at ungdom i dag har så stort fokus på å trene mye og gå ned i vekt?
- Jeg synes det er både positivt og negativt. Det er bra å trene og være fysisk aktiv. Ikke nødvendigvis for å gå ned i vekt, men fordi det er sunt for kroppen. Det er ikke bra at det er så mye fokus på at man skal være tynn. Men fokuset på å holde seg i form er absolutt viktig. I dag må ungdom ta mye mer ansvar enn det de gjorde før.
- Tror du prestasjonspresset fra idrett kan føre til anoreksi?
- Ja det er mulig. Men da må man være disponibel innenfor en spesiell type press. Om man driver med toppidrett på høyt nivå kan det jo forekomme.
- Hvorfor tror du så mange unge jenter og gutter lider av sykdommen anoreksi?
- Jeg tror nok ikke at det er flere nå enn det var før. Men det er mye mer fokus på det. Vi hører oftere om ungdommer under høyt press fra familie og andre som utvikler anoreksi. Men det kan også være veldig mange andre årsaker til at unge jenter og gutter får anoreksi i en ung alder.
- Har du noen tips på hvordan unge mennesker kan holde seg i form, uten å fokusere så mye på å bli tynne?
- Ja, det er rett å slett bare å ikke fokusere på det. Man må ikke fokusere så mye på å se resultater, da kan man fort miste motivasjonen. Om man er jevnt aktiv så vil man etter hvert komme i form. Det er viktig at man gjør noe som man synes er gøy. At man trener sammen med venner for eksempel. Man må bare få ræva i gir og gå i stedet for å ta bussen.
Hvordan rekruttere ungdom!
I vinter lagde hele klassen et bilag om ungdom og valg av yrke til byggebransjenens måndtlige blad. Ida og jeg skrev om hvordan byggebransjen lettere ka rekruttere ungddommer til deres yrker.
Hvordan rekruttere ungdom!
Studieprorammet bygg og anleggsteknikk har hatt få søkere i det siste, dermed ønsker vi noen gode råd for hvordan byggebransjen kan rekruttere tiendeklassinger til å søke bygg og anleggsteknikk. Vi kontaktet kommunikasjonshuset Renommè og kommunikasjonsrådgiver Herman Stadshaug hadde mange gode råd og ideer.
Herman tar en slurk av kaffen sin, før han ser forventningsfullt opp på oss. Vi forteller om problemstillingen og at vi ønsker råd fra en profesjonell. Herman starter med å forklare at det alltid er linjer som har flere søkere enn andre, nå for tiden er det medier og kommunikasjon som er den mest populære studieretning.
-Da jeg skulle begynne på videregående, var det frisørlinjen som regjerte som den klart mest populære. Det er alltid noen som kommer dårligere ut enn andre, det gjelder å lage god og lett tilgjengelig informasjon, sier han tankefull.
Der traff han spikeren på hodet, for det er nettopp dette de unge også mener.
Vi spurte tiendeklassinger på forskjellige skoler om hvilke planer de hadde for framtiden. Det kom det tydelig fram at innformasjonen i forhold til bygg og anleggsteknikk, var alt for dårlig. Noen opplevde til og med at lærerne bare satt og pratet på ”åpen dag” på bygg og anleggsteknikk skolene. Herman nikker og skjønner problemet.
- På en ”åpen dag” kunne et godt alternativ vært å heller la lærlinger, eller elever lede omvisningene, ungdommer når fram til ungdommer.
Han fortsetter med å fortelle at en aktiv internett side med informasjon om de forskjellige yrkene også er en god idè, med tanke på at de aller fleste ungdommer har tilgang på internett. Å gjøre informasjonen mer ungdommelig, og ikke minst, å treffe ungdommen der de er, er viktig! En kommunikasjon mellom målgruppen og yrket trengs for å skape interesse.
Ved omvisninger og i brosjyrer bør det legges vekt på praksisen og livet som nyutdannet, ikke bare skolegangen.
Her bør elevene vises arbeidsområdet, der for eksempel en blikkenslageren eller tømreren jobber. Se med egne øyne hvordan en dag foregår i yrket de ønsker å utdanne seg til.
- Det er klart mer attraktivt for en kommende elev å se en morsom og
spennende hverdag hos de ferdigutdannede, enn å se bare skolen de skal ha teorien på. Rent økonomisk er foreksempel en tømrerlærling et hestehode foran studiespesialiserende studenter, sier han.
Yrkeslinjer er jo rett og slett en lønnet utdanning. Herman forteller også at på denne måten slipper man et saftig studielån, ved å bli utdannet på kun fire år, uten noen videre studier. Bygg og anleggsteknikk linjen har aldri blitt framstilt på denne måten før.
- En 15 åring er ikke klar for å velge yrke, dermed er bygg og anleggsteknikk en god retning. Utifra denne linjen kan man nemlig utdanne seg til ganske mye.
Herman konkluderer med at dette studieprogramet kun er et utgangspunkt for ganske mange alternative yrker, og at bransjen er for dårlig til å vise frem disse yrkene.
Vi avslutter med å oppsummere de punktene Herman Stadshaug mener er viktigst for å rekruttere ungdom:
⇒ En aktiv internett side
⇒ Generelt mer tilgjengelig og bedre informasjon
⇒ Bruke ungdom til å nå gjennom til ungdom
⇒ Lønnet utdannelse
⇒ Vise yrket, og ikke bare skolebenken
Strålende revyperemiere!
Elvebakkenrevyen hadde premiære 28. februar. Camilla og jeg fulgte både showet og festen etter og skrev en sak om dette.
Strålende revyperemiere!
Rett før skuespillerne entret scenen var nervene i spenn og pulsen ekstremt høy, det var kaos med kostymene og småproblemer med teknikken – men ingen lot seg stoppe!
Alle og en hver som har hatt noe med revyen å gjøre de sists seks måneden både gruet og gledet seg til åpningsnummeret. Men åpningen ble en suksess: Camille, Monita, Lars Erik, Muhammed, Sandra, Daniel, Fredrik, Benedikt, Lene, Stian, Mari og både statister, kor og solister imponerte stort og møtte stående applaus!
Deretter fulgte latter på latter! Første akt gikk godt hjem hos publikum og her fikk mange av skuespillerne vist hva de er gode for!
I pausen var de duket for et forrykende pauseshow. Selveste Kjell Elvis gjestet scenen med gamle gode Elvisslagere. I mens Kjell Elvis opptrådet var det salg i kiosken. Livretten til både Elvis, Gud og Hvermann stod på revyens meny. For ekempel var Elvi’s livrett; toast med peanøttsmør ,en stor favouritt!
Videre gikk reyen på skinner! Nummer etter nummer dukket opp og de brakte fram både latter og ettertanke.
Etter revypremieren med blomsterutdeling og noen små taler bar de rett til ”One Way”, hvor premierefesten ble holdt. Premierefesten ble som revypremieren en stor hit! Deltageren koste seg og borte var all nervøsitet.
Påskesak
Rett før påske lagde Alexandra og jeg en sak om hva påsken handler om for en skoleelev og en prest.
Hva er påske – for en skoleelev og for en prest?
Fredag 30. mars tar alle elever i Norge påskeferie. Vi har spurt en elev og en prest om hva de skal gjør i påskeferien.
Mange forbinner påsken med fjelltur, appelsin og kvikk lunsj, men når man sitter i sola med påskegodteriet i høyrehånden og solo’n i den andre, så er det ikke alle som tenker at påsken er en religiøs høytid.
Susanne Gustavsen, 17 år, elev ved Elvebakken vgs.
Hva forbinner du med påske?
- Godteri, gult, sol, Kongsvinger, male egg og dra til Sverige for å kjøpe godteri
- Hva skal du gjøre i påskeferien?
- Da skal jeg jobbe og tjene litt ekstra penger. Så skal jeg til Sverige for å kjøpe godteri også skal jeg til hytta i Kongsvinger å sitte i sola og høre på fugene som synger påskesanger. Også skal jeg selvfølgelig på fest hos Eirik.
- Hvem skal du på hytta med?
- Mamma, pappa og søstrene mine, også kommer familien fra mammas side.
- Har du noen spesielle påsketradisjoner?
- Både å dra til hytta i Kongsvinger og dra til Sverige er tradisjoner.
Når jeg og søstrene mine var små så pleide mamma å gjemme påskeegg rundt i hytta, så måtte vi leite etter de. Mens nå så får vi penger til å velge vårt eget godteri når vi drar til Sverige.
- Hvordan ville påsken vært uten tradisjonene?
- Hvis jeg ikke skulle ha dratt til Kongsvinger ville det vært kjedelig. Men jeg hadde nok klart å finne på noe annet å gjøre med alle de vennene jeg har.
- Spiser du mye egg i påsken?
- Nei, ikke noe mer enn vanlig. Egg har ikke noen betydning for meg, vi har ikke noe til felles.
- Hvilket påskegodteri er din favoritt?
- De sjokolade eggene med de vaniljegreiene inni, også som ligger i en lilla kartong. Det er mitt favoritt godteri.
- Hva tror du en prest gjør i påskeferien?
- Jeg tror han spiser godteri, er med familien også har han natteverd hvor han deler ut vin og brød. Så har han jo selvfølgelig gudstjenester. Kanskje han også skal på fest hos Eirik?
Henning Vik, 40 år, prest i Bekkelaget menighet.
- Hva forbinner du med påsken?
- Jeg forbinner jo som alle andre påsken med påskeferie, med å gå på ski. Men jeg har jo vært prest i 12 år så jeg forbinner jo også påsken med feiring i kirken.
- Hva skal du i påskeferien?
- Første helgen og begynnelsen av uka så skal jeg på hytta. Så skal jeg jobbe på skjærtorsdag og langfredag før jeg skal opp på en annen hytt på lørdag. Så skal jeg jobbe igjen på første påskedag.
- Hvem skal du på hytta med?
- Min kone og mine to barn, så skal vi møte en annen familie der oppe.
- Har du noen påsketradisjoner?
- Å dra opp til hytta er en tradisjon i seg selv. De dagene vi er hjemme i påsken har vi en tradisjon hvor vi drar ned til Malmøya og griller pølser. Og så har jeg tradisjoner som har med kirken og jobb og gjøre og.
- Hvordan ville det vært uten tradisjonene?
- Uten tradisjonene i kirken hadde vi nok kost oss masse på feire. Men det ville ikke vært påske uten å tenke på det som da skjedde med Jesus.
- Spiser du mye egg i påsken?
- Spiser kanskje litt mer en vanlig ja. Jeg vet ikke helt hvorfor man spiser mer egg i påsken. Kanskje det er så banalt at det er fordi man forbinner gult og hvit med påsken?
- Hvilket påskegodteri er din favoritt?
- Jeg mener nok at Daim er en vinner og banansjokolade er godt. Påskemarsipanen er også veldig god det er i hvert fall konas favoritt.
- Hva tror du en elev gjør i påskeferien?
- Jeg håper vel at ungdommer ikke sløser bort ferien med å sitte inne å glo på pc´n. Hvis de får sjansen så drar de vel opp på fjellet å står på ski. Men selv om man er hjemme bør man også bruke anledningen til å nyte sola og prise våren.
Vår-tips
Når knoppene begynte å sprette ut og fuglene begynte og synge lagde Lene, Camilla og jeg noen vår-tips.
Våre vår-tips!
Det nærmer seg sol og sommer, men først er det VÅR! Solen skinner og fuglene har begynt å synge. Snart er det også påskeferie. Er du en av de som ikke skal på fjellet å stå på å ski, men heller blir hjemme i Oslo har vi noen tips til deg!
1) Solen skinner, kjøp solbriller.
2) Nyt sola.
3) Ta med noen venner på café, sitt ute.
4) Isen og snøen er borte, gå en tur i skogen og plukk hvitveis.
5) Rydd bort vinterklærene fra skapet og fresh opp garderoben.
6) Shopping, vår- og sommer-kolleksjonene er kommet i butikkene.
7) Begynn på sommerfargen, ta solalrium eller selvbruning.
8 ) Finn deg en plen, ta med deg ball eller hund.
9) Dra på sightsing i byen, selvom du bor her kan du finne mye rart.
10) Få med deg vennegjengen, lek påskeharen og gjem påskeegg.
11) Lag en påskerebus.
12) Kjøp egg og vannfast tusj, mal egg, kok dem og nyt dem.
13) Ta med deg en du er glad i og lei hender i Frognerparken.
14) Ta med en god venn til Akerbrygge!
15) Kjøp påskeliljer og overrask moren din.
16) Klipp av bunnen av en melkekartong, legg i bomull og plant kasjefrø.
17) Ta deg en sykkeltur i vårværet.
18) Arranger en påskemiddag for alle vennene dine.
19) Løp en tur eller dra på treningsstudio. Stranden står snart for tur.
20) Kjøp badetøy, og forbered deg på kaldt vann. Den første offisielle badedagen er 1. Mai!
“Stykkevis og delt”
På verdens bokdag ble det holdt boklansering av boken “Stykkevis og delt” som er skrevet av ungdomskoleelever. Emil og jeg lagde en sak om dette for øskantavisa.
3 kilo Ibsen
Mandag samlet over 150 ungdommer seg i aulaen på Elvebakken videregående. Og det for noe så uvanlig som en boklansering.
På Verdens bokdag ble boken ”Stykkevis og delt” lansert på Elvebakken videregående skole på Grünerløkka i Oslo. Her blir fire av Ibsens beste skuespill tolket og gjenskapt av ungdom anno 2007.
I september i fjor begynte 150 elever fra Hauketo, Ellingsrud, Groruddalen. Lindeberg, Årvoll, Tokerud, Brannfjell og Skøyenåsen ungdomsskoler på en Ibsen-bokstafett. Etter å ha jobbet med Henrik Ibsens tekster fra starten av skoleåret, har ungdommene sendt inn sine egne dikt, noveller og raptekster basert på inspirasjon de fikk etter å ha lest Ibsens skuespill.
Resultatet ble boken ”Stykkevis og delt” som helt og holdent er ungdommenes eget verk. 10. klassingens veileder, Bjarte Breiteig, debuterte i 1998 novellesamlingen ”Fantomsmerter” og ble tildelt ungdommens kritikerpris tidligere i år, forteller at det i utgangspunktet var Utdanningsetaten som tok initiativ til prosjektet. – Jeg reiste rundt på de åtte skolene som en inspirator for å hjelpe ungdommene til å jobbe kreativt med Ibsens tekster. Jeg har også redigert boken, noe som var veldig gøy. Jeg fikk inn rundt 3 kilo med tekster, sier han fornøyd.
Thea Kildeborg (16) og Gitte Bjønness (16) var, sammen med klassen sin fra Brannfjell ungdomsskole , med på Ibsen-stafetten. Thea forteller at de jobbet med Ibsen helt fra skolestart i september. – Vi hadde besøk av Bjarte Breiteig som holdt foredrag og ga oss oppgaver og bilder som vi skulle hente inspirasjon fra. Gittes dikt ”DU”, var ett av bidragene som kom med boken. – En av oppgavene var et bilde av en and. Jeg valgte det bildet, og begynte å tenke på skuespillet ”Vildanden” som vi hadde hatt mye om på skolen, sier hun. Begge jentene syntes det var gøy å skrive tekster til en bok som de visste ville bli gitt ut.
Selv om ”Stykkevis og delt” ikke kan kjøpes hos bokhandleren, vil de som leser den garantert se Ibsen fra en ny side.
Secondhand mote
I Østkantavisa 3.mai fulgte det med et trendbilag. Emil og jeg besøkte Fretex Unica og lagde en sak om secondhand-mote.
Trendy skattekiste
Secondhand-mote er blitt stort. Fra å være en trend i visse miljøer, har brukt-moten blitt noe for alle. Og det er ikke så rart. For hvem vil vel ikke ha trendy klær til en billig penge?
Fretex Unika på Grünerløkka i Oslo håndplukker de mest trendy og sjeldne plaggene Frelsesarmeen får inn, og butikkleder Tone Graffer forteller at butikken er den eneste av sitt slag i Norge. I 2006 fikk Fretex i Øst-Norge inn 13 tonn hver dag i gjennomsnitt.
– Vi får inn hauger med klær hver eneste dag. Vi får inn alt mulig, fra Yves Saint Laurent-drakter og Hugo Boss-dresser til mer vanlige klær. Noe kommer til og med inn ubrukt, med prislappen på.
Butikklederen tror secondhand-mote har eksplodert mye på grunn av at folk er lei av å gå med det samme som alle andre.
– Menneskene som handler her, er de som vil skape sin egen stil uten å være redd for å møte på noen med de samme plaggene på gaten, sier Tone.
- Det er lettere å få til med brukt tøy. Vi har klær fra alle tidsepoker og bare et plagg av hver. Klærne fra de store kjedebutikkene har på mange måter blitt allemannseie.
Over prøverommene i butikken står det skrevet ”Klær som hjelper.” – Kjøper du klær på Fretex, støtter du tre ting: Miljøet, Frelsesarmeen og attføring. For tiden har vi 250 personer på attføring, forteller Tone som selv er kledd i klær fra butikken.
Alle slags folk handler på Fretex. Graffer tror det er en overvekt av jenter i 20-35 års alderen, men alt fra profilerte kjendiser til narkomane er innom for å gjøre et kupp.
Graffer kan fortelle at de siste fem årene har kjendiser og artister begynt å gjøre sin egen greie, og som en følge har mannen i gata fått øynene opp for brukt-moten. Og det er billig. Veldig billig.
– En mann var innom her for et par uker siden og kunne fortelle at et par sko vi hadde stående var eksklusive, håndsydde John Lobb-lærsko. Han mente de kunne være verdt rundt 30.000 kr. Han fikk de for 350, smiler Tone Graffer.
Du trenger ikke ha tykk lommebok for å kjøpe et helt antrekk. Vil du ta turen innom Fretex Unika må du dra til Markveien 51 på Grünerløkka i Oslo. Det ligger mange klær og venter på nye eiere. Kanskje en av dem blir deg?
UFO – Så tynn at jeg fikk sår
Lene, Camilla, Ida og jeg skrev om anoreksi til UFO sidene i Aftenposten. Lene, Camilla og jeg skrev hovedsaken som var et intervju med Lisa Wold som har hatt anoreksi.
- Så tynn at jeg fikk sår
Hun hadde veldig lyst på kinderegget hun fikk i bursdagsselskapet, men lot være å spise det av frykt for å legge på seg. Da skjønte Lisa Wold at hun hadde et problem.
Lisa Wold (24) er endelig kommet over sykdommen anoreksi. Det tok 5-6 år før hun ble frisk.
- Fra 15-16-årsalderen begynte det å bli ganske alvorlig. Det hele startet med at jeg begynte å trene. Ikke fordi jeg ville gå ned i vekt, men fordi jeg syntes det var gøy. Etterhvert begynte jeg å tenke på vekta, og kuttet ut godteri. Det ble også mindre spising av vanlig mat.
- Hvordan ble det oppdaget at du hadde anoreksi?
- Jeg merket selv at jeg hadde anoreksi, og slet med å spise. Men både familie og venner kom med tilbakemeldinger om at jeg slet med mat og trening, og det var mye om og men før jeg skaffet hjelp. Jeg ringte til IKS (Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser). Jeg ble undersøkt av en lege da jeg var 16 år, men han mente jeg var helt normal. Dette viste seg jo å være feil. Det burde vært flere klinikker i Norge med kompetanse til å hjelpe anorektikere.
- Hvordan var hverdagen?
- Fra morgenen av var det første jeg tenkte på å trene. Jeg ble også veldig flink til å lyve om ting, blant annet om at jeg hadde spist. Hvis jeg i det hele tatt fikk i meg noe mat, var jeg nødt til å dra ut og jogge. Jeg var så tynn at når jeg jogget, laget klærne sår på kroppen. Jeg ble også veldig asosial, fordi når folk skal kose seg sammen, innebærer det nesten alltid mat, og jeg orket ikke finne på flere unnskyldninger for ikke å spise. Så jeg mistet kontakten med gode venner.
Lisa forteller at i en bursdag fikk hun tilbud om et kinderegg. Hun hadde veldig lyst på det, og hun visste at hun ikke ville legge på seg av et kinderegg, men hun takket nei. Da skjønte hun hva hun virkelig slet med.
- Hva veide du på det verste?
- Det vet jeg faktisk ikke. For jeg fikk ikke vite det av legene, blant annet fordi vi ikke skulle fokusere på vekten under behandlingen. Vekten er bare er et symptom på at noe er galt. Men før jeg ble lagt inn, veide jeg 36 kilo!
- Hva var det verste med å ha anoreksi?
- Det verste var nok at jeg skuffet familien min, og at de ble redde og bekymret for meg. Og det var veldig tøft å lære å spise igjen.
Etter fire år i behandling er Lisa i dag helt frisk. Om en uke starter hun i ny jobb som barnevernspedagog for å hjelpe andre mennesker.
- Er du helt frisk nå?
- Ja, nå er jeg helt frisk, smiler Lisa. – Når jeg er med venner, kan jeg sitte og kose meg med deilig mat uten å tenke noe over det. Nå spiser jeg masse kinderegg, sier hun og ler.
Russ
I forbindelse med at russetiden sto for dør lagde Emil og jeg er sak om russens forventninger og andres meninger om russetiden.
Nå braker det løs!
I morgen kveld går første russetreff på Tryvann av stabelen. Årets russekull har forberedt seg i mange år. Men ikke alle gleder seg like mye som dem.
Russefeiringen begynte en gang på 1700-tallet, allerede før Norge hadde sitt eget universitet. Den gangen måtte man dra til København for å studere, og for å bli tatt opp til et universitet måtte man avlegge en såkalt studenteksamen, nemlig Examen Artium.
Russestyret på Elvebakken vgs. tenker nok ikke så mye på russefeiringens historie for tiden, men legger ikke skjul på at de er en smule bekymret for hva som kommer til å skje i russetiden. De har, som de fleste andre, hørt mange skrekkhistorier.
- Vi har hørt om barn som bundet fast til trær og lignende. Det er jo ikke noe koselig, sier Elvebakkens russepresident Kathrine Wibeto (20). – Jeg er faktisk litt nervøs, men håper og tror alle oppfører seg ordentlig.
Hvert år på denne tiden raser debatten om russeknuter i media, men russen selv mener de ikke er så ekstreme som man får inntrykk av. Kristine Blikseth (18) tror ikke russeknutene er noe problem. – Jeg tror det i hovedsak er de eldre som er redd for at knutene skal oppfordre til hærverk, dårlig oppførsel og lignende. Men både politiet, helsevesenet og kristenrussen har gått igjennom listen over knuter og godkjent dem.
- Jeg har allerede tatt noen knuter. Jeg badet før første april, og for det får jeg en ispinne i russelua, kommer det fra Kathrine. bare
- Jeg har lyst til å ha grillfest i hagen til en lærer! Og betale en kasse øl med bare en-kroner, sier Haddy Maria Sarr (18).
Tradisjonene fra gamle dager har ikke bli tatt spesielt godt vare på.
- Før i tiden hadde russen, særlig i russetoget på 17 mai, et budskap. De hadde politiske meninger og frontet skolen sin. Det ser vi ikke så mye til nå lenger, sier Charlotte Lunde (19).
- Nå er russetoget kjedelig. Det bare et tog med tusen fulle russ, istemmer Kristine.
Når det gjelder penger, er ikke Elvebakkenrussen noe annerledes enn andre russ. De har brukt mye, og kommer til å bruke enda mer.
- Jeg har brukt mye! Til nå har jeg brukt rundt 10.000 kroner og fortsatt er ikke alt betalt. Totalt blir det helt sikkert ikke mindre enn 15.000, sier Haddy som er på bussen ”Untied” sammen med 21 venninner. Kathrine er ikke med på noen buss, men har allikevel brukt masse penger; 3000 på klær og 5000 på billetter til forskjellige russearrangementer. I tillegg kommer drikken, og den er som kjent ikke billig her i landet.
Det at russefeiringen ligger såpass tett opptil eksamen er noe russen kunne klart seg uten. Kathrine mener at det er teit at de to store begivenhetene må følge så tett etter hverandre. – Jeg skulle ønske at eksamen var rundt første mai, så kunne vi konsentrert oss fullt og helt om både eksamen og russefeiringen. Men lærerne har vært flinke til å tilpasse arbeidsmengden i mai.
Alle jentene er enig om at det de gleder seg mest til er å rulle rundt med russebussen.
– Når vi bare ruller rundt med bussen har vi kontroll. På store treff mister man lett de andre og blir stressa, mener Haddy. – Jeg gleder meg nok mest til den første dagen, da jeg tar på meg buksa og tenker ”Ok, nå er jeg russ på ordentlig!”, sier Kristine. Jentene har gledet seg til russetiden lenge, noen siden de gikk på barneskolen.
Ventetiden er over. I morgen braker det løs. Det er bare å forberede seg på høy musikk, mange orginale busser på veiene og rød- og blåkledde ungdommer i byens gater når 12 års avsluttet skolegang skal feires.
Knuter:
Knute på tråden i luen – 24 timer uten å sove
Kritt – Kysse en lærer.
Sikkerhetsnål – Be om sextips fra en moren til en medruss.
Taustump – Gå med en medruss i bånd en hel skoledag.
Kakelys – Være på skolen hver dag i russetiden.
Løsbart – Gå med løsbart et helt russetreff.
Plastgaffel – Spise en kebab på ti minutter uten å bruke hendene eller få hjelp av andre.
Ballong – Kline med en bror eller søster til en venn (over 16 år.)
Imsdalkork – Arrangere vannkrig.
